Menu
#traffickingfriday
Den 25. november er ikke bare den store kjøpedagen Black Friday. Det er også FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Hjelp oss gjøre en forskjell for alle kvinner som vil bli solgt som forbruksvarer denne – og alle andre dager i året.
Kjøp og salg av mennesker foregår over hele verden. Også her i Norge. Totalt utgjør kvinner og jenter 71% av alle ofre for menneskehandel. Disse kvinnene fortjener å leve et mer normalt liv. De fortjener bedre rettigheter, og de fortjener å bli behandlet som det de er: Mennesker. Derfor krever vi nå sterkere innsats fra regjeringen mot menneskehandel og bedre beskyttelse av ofrenes menneskerettigheter.
Vi bruker sterke virkemidler fordi disse kvinnene trenger hjelp.
Årets 16-dagers kampanje mot vold mot kvinner startet tilfeldigvis samme dag som Black Friday – en av verdens største handelsdager. Med bakgrunn i årets tema «menneskehandel og tvunget sexsalg», ønsket vi derfor å sammenligne kvinner og jenter med forbruksvarer. Hvorfor? Fordi de blir solgt på akkurat samme måte. Et ganske provoserende og drøyt budskap, men et budskap som forteller sannheten slik den er.
Sterke historier verdt å lese
Det ble også laget en egen utstilling på Rådhusplassen med ekte historier fra kvinner som selv er ofre for menneskehandel. Historiene er en del av «11 kvinner – 11 fortellinger, en utgivelse av organisasjonen Rosa og kunnskapssenteret Kilden.
Historiene kan du lese under.
Min far døde før jeg var ett år gammel. Moren min døde da jeg var 11 år. Jeg ble boende hos en annen familie som tok godt vare på meg. De hadde en datter som var like gammel som meg. Jeg kalte henne søsteren min. En dag kom søsteren min hjem og fortalte at en mann hadde sagt til henne at han ville gifte seg med meg. Vi syntes det var romantisk. Det var som å være med i en film. Plutselig en dag sto han i døra. «Bli med meg», sa han.
Vi dro til huset hvor han bodde. Etter en uke reiste vi dit hvor han sa slekta hans var. Jeg så aldri slektningene, men en kveld dro vi på besøk til en av vennene hans. Det var to menn i rommet vi gikk inn i. Så gikk mannen min og de to andre ut for å ta en røyk. Etter lang tid kom de to fremmende mennene inn igjen. «Hvor er mannen min?» spurte jeg. «Han solgte deg til oss», sa de to og lo. Begge mennene voldtok meg. Så begynte de å sende menn til meg om natta. Hver gang jeg prøvde å rømme, skar de meg med barberblad. En gang brente de meg med et lys. Etter noen måneder ble jeg gravid. Jeg holdt det skjult så lenge at de ikke kunne tvinge meg til abort. Etter hvert brukte de barnet mitt mot meg, sa at nå kunne jeg ikke rømme, for da skulle de drepe barnet mitt.
Ikke lenge etter tok de meg med til et annet land. De fortsatte å sende kunder til meg. Vi var ikke lenge i det nye landet før vi dro videre. Kunder kom, selv om de så at jeg var gravid. Mange av kundene var gifte menn. Jeg husker en som var full og brant meg med sigaretten sin. Det er like greit at jeg mister barnet, husker jeg at jeg tenkte. For hva hvis jeg får en jente og de selger henne og hun må gjøre det samme som meg?
«Det er like greit at jeg mister barnet, husker jeg at jeg tenkte. For hva hvis jeg får en jente og de selger henne, og hun må gjøre det samme som meg?»
Det siste stedet vi kom til, var et europeisk land. Etter noen uker reiste vi derifra. Vi endte opp på en åpen plass med mange mennesker. Jeg visste ikke da at vi var i Oslo. Mennene ba meg sitte rolig mens de tok en telefon. Det var da jeg tok veska som sto ved siden av meg. Jeg åpnet døra og greip hånda til en mann som tilfeldigvis gikk forbi. Jeg tror han snudde seg og så mennene. De så jeg holdt en fremmed mann i hånda. Mannen tok meg med til politiet.
På mottaket gråt og gråt jeg. Jeg visste ingenting om hva som skulle skje. I dag har jeg det veldig bra. Jeg håper jeg kan bli her. Alt jeg vil er å lære norsk, få en jobb og gi barnet mitt mulighet til å få et bedre liv enn meg. Jeg tenker mye på de få sekundene mennene lot meg være alene, og at den gode mannen var der akkurat da jeg strakk ut hånda. Jeg skulle ønske jeg kunne takke han. Hånda hans reddet meg.
Da far døde, begynte problemene for alvor. Brødrene til far mente de nå hadde rett til å bestemme over meg og mor. De ville gifte meg bort til en rik mann. Dessuten skulle jeg omskjæres. Det var trusler om vold, og til slutt kunne vi ikke være hjemme mer. Vi flyktet til noen slektninger langt unna. Der fikk jeg ei venninne som fortalte hun kjente ei dame med butikk og jobbtilbud i utlandet. Venninna mi var lovet gode penger og et bedre liv, og skulle dra om ikke lenge. Jeg ble overlykkelig da jeg hørte at jeg også kunne bli med.
Venninna mi og jeg tok toget til hovedstaden. Hun som møtte oss, tok oss med til et sted i utkanten av byen. Der skjedde det mye rart. Vi måtte gi fra oss hår fra forskjellige deler av kroppen, vi badet i vann med farge, og en mann skar små arr på noen steder på kroppene våre. Jeg var lettet da jeg hørte vi skulle reise videre. Venninna mi og jeg dro sammen med en mann vi ikke kjente. Underveis voldtok han oss begge. Til slutt møtte vi endelig dama som hadde lovet oss jobb. Hun sto der med en ukjent dame, og henne skulle jeg være sammen med fra nå av. Ingen sa hvor vi skulle, eller hvorfor venninna mi og jeg ble skilt. Alt gikk så fort, og jeg var redd.
«Jeg drømmer ofte at jeg har noe tungt over meg som gjør at jeg ikke kan puste»
Vi dro videre til en ny by og endte opp i en leilighet. Dama dro, men kom tilbake kvelden etter med kjole og sko. «Vi skal på arbeid», sa hun. Vi tok drosje til en mørk bakgate, og jeg så flere kvinner som gikk frem og tilbake. Dama snakket til en av kvinnene som kom bort til meg, og hun sa hva jeg skulle gjøre. «Hva er det du snakker om?», sa jeg. «Hør her», sa hun. «Det samme skjedde meg, jeg ble lovet en bra jobb, men endte opp her. Jeg ha vært her i snart to år, men er snart ferdig med å betale gjelden. Du kommer aldri hjem hvis du ikke betaler gjelden». «Hvilken gjeld?» spurte jeg. Hun fortalte at jeg skyldte 75 000 euro. Jeg satte meg ned og gråt. Slik begynte livet mitt i prostitusjon. Etterpå ble jeg straffet for å ha protestert, jeg ble slått, og det hende jeg måtte gå sulten.
Noen uker senere fikk jeg nytt pass og en billett i hånda. Det viste seg at den var til Norge. Etter kort tid her ble jeg tatt av politiet og sendt til et asylmottak. Der fikk jeg ei venninne som hjalp meg mye. Hun hadde opplevd det samme som meg, og hadde jobbet mange år på gata for å betale tilbake en stor sum. Hun tok meg med til ROSA (Reetablering, Oppholdssteder, Sikkerhet og Assistanse), og til dem fortalte jeg hele historien. Nå vil jeg gjerne bli her, jeg lærer norsk og jeg ønsker meg en jobb. Hver måned sender jeg penger hjem til mor. Jeg prøver å ikke være redd, men tenker ofte på hva som kan skje hvis jeg ikke får bli. Jeg drømmer ofte at jeg har noe tungt over meg som gjør at jeg ikke kan puste, derfor er jeg redd for å sove. Jeg har mye vondt i magen, men er allikevel lykkelig.
Jeg vokste opp i en stor familie. Vi var ikke rike, men vi greide oss bra. Familien min oppmuntret meg til å bruke tid på skolearbeidet, de hadde store forventninger til oss barna, og ville at vi skulle gå på skole og få gode jobber. På en bryllupsfest ble jeg kjent med en slektning jeg ikke hadde snakket så mye med tidligere. Han fortalte om den gode jobben sin i Norge, og at livet var bra der. Han likte meg så godt, sa han. Ville jeg gifte meg med han og bli med til Norge? Jeg hadde ingen spesielle drømmer eller ønsker for livet mitt, så jeg sa ja. Dessuten likte jeg han også. Senere gav han meg en ring, og ba meg underskrive et papir. Så en dag dro vi til Norge uten at familiene våre visste noe.
Han begynte fort å forandre seg, og etter bare noen uker måtte han plutselig dra til en annen by for å ordne noe. Jeg var alene igjen, kunne ikke språket, og var veldig forvirret. Han var borte i mange dager før han kom tilbake. En dag ringte en fremmed som sa han var en venn av mannen min. Ikke lenge etter kom denne mannen flyttende til oss, og han og mannen min begynte å være sammen bestandig. De var borte mesteparten av tiden, og de snakket ikke til meg. Jeg skjønte ingenting. Hvorfor hadde han giftet seg med meg?
«Det er vanskelig å glemme at han som likte meg og som jeg stolte på, bare var ute etter å utnytte meg».
En dag sa mannen min at jeg skulle bli med vennen hans til en by i et annet land. «Hvorfor skal jeg dra sammen med en annen mann?», spurte jeg. Situasjonen var litt vanskelig, sa mannen min. Men hvis jeg ble med på planen hans og var borte noen måneder skulle han komme og hente meg, og alt ville til slutt bli bra. Jeg gråt og sa jeg ikke ville. Da slo han meg.
Den fremmende mannen og jeg kjørte lenge før vi kom frem til byen vi skulle til. Mange forferdelige ting skjedde med meg der, men jeg vil helst ikke snakke om det. Mannen sa jeg ikke skulle gå til politiet, da de bare ville gjøre alt enda verre. «Mannen din sendte deg hit», sa han. «Du må gjøre det han vil – hvis du mister han, hvem har du da?». Det er bedre å dø enn å ha det sånn, tenkte jeg. Jeg prøvde å gjøre det slutt med mange tabletter, men våknet igjen.
En dag på gata snakket en politikvinne til meg. Jeg begynte bare å gråte, og hun tok meg med til stasjonen. Der fant de ut at jeg hadde bodd i Norge, og sendte meg tilbake hit med fly. I dag er jeg på et krisesenter i Oslo. Mannen min har jeg ikke sett siden. Han bor sammen med en norsk dame har jeg hørt, jeg tror de har barn. Nå prøver jeg å tenke fremover, men det er vanskelig å glemme at han som likte meg og som jeg stolte på, bare var ute etter å utnytte meg. Jeg lærer norsk, og håper å bli her. Hva skal jeg gjøre hvis jeg ikke kan det?
Begge foreldrene mine døde da jeg var barn. Livet ble da helt annerledes. Jeg har vært alene i verden de siste femten årene. I utkanten av byen vår bodde en familie jeg visste hadde tatt til seg barn. Dit gikk jeg. De åpnet døra og ba meg komme inn. Jeg glemmer aldri det de gjorde for meg. Så skjedde det noe som forandret livet mitt nok en gang.
Jeg traff en gutt som ble veldig forelsket i meg. Han ville jeg skulle bli med til en stor by hvor han hadde en leilighet. Jeg trodde vi skulle bli kjærester. Det han i virkeligheten var interessert i, var at jeg skulle bli gammel nok til at han kunne sende meg på gata. Det bodde flere jenter i den leiligheten. Jeg visste ikke hva de jobbet med, så bare at de tok på seg fine klær og gikk ut sammen hver kveld. En dag fikk jeg lov til å bli med venninna mi ut. I løpet av noen timer var livet mitt forandret.
Senere i løpet av denne perioden ble venninna mi og jeg tvunget til å reise til en annen by. I byen ble vi holdt i en leilighet, og dit kom en mann som betalte penger for å ta oss med til restauranten sin i en annen del av landet. Jeg vet nesten ikke hvor mange ganger jeg ble solgt de neste årene. På et eller annet vis greide jeg lenge å unngå å ligge med mennene. Jeg serverte drinker og gjorde alt mulig annet.
«Det spilte ingen rolle om du var syk eller hadde mensen. Ut på gata måtte du.»
En gang var jeg på restaurant med han som eide meg på den tiden. Vi møtte et par menn som ville selge en jente. Jeg så at hun var livredd, og husket hvordan jeg selv hadde hatt det i slike situasjoner. Det endte med at jeg kjøpte henne, og hun bodde sammen med meg i mange måneder før hun stakk av en dag. En annen gang var jeg eid av en som ville selge meg til et par forferdelige menn. Forhandlingene foregikk i en McDonalds-restaurant – midt blant barnefamilier som satt og spiste hamburgere og is. Jeg prøvde å ta livet mitt flere ganger denne perioden.
Så traff jeg en fyr jeg ble forelsket i. Vi flyttet sammen, og vi fikk etter hvert et barn. Vi levde bra i flere år før forholdet slutt. Da sto jeg der med ansvaret for barnet, og uten penger. Jeg havnet etter hvert i prostitusjon, og jeg endte opp i Norge. Barnet mitt ble igjen hos faren. Jeg var under streng kontroll av hallikene. Det spilte ingen rolle om du var syk eller hadde mensen. Ut på gata måtte du. Det er lenge siden jeg har tenkt på alt dette. Det er som om det gjelder et annet menneske. Heldigvis har jeg god helse. Jeg gikk aldri med på å ha sex uten kondom selv om kundene ville. Du føler deg tryggere med kondomer. De beskytter kroppen, men også sjelen.
En dag jeg var sammen med noen venner i byen, traff jeg en sympatisk og hyggelig mann. Takket være hans forbindelser, hadde flere jenter fått jobb i utlandet, fortalte han. Jeg sa det ikke var aktuelt for meg. Et par dager senere inviterte han meg ut. Vi traff hverandre flere ganger senere, og en dag lurte han på om jeg var interessert i å jobbe på et hotell i Norge som trengte vaskehjelp. På den tiden var det ekstra vanskelig hjemme, og jeg tenkte at det nå ville være fint å flytte. Flere av vennene mine advarte meg og sa at mange jenter hadde blitt lurt på lignende måte. Men jeg stolte på mannen, og sa ja. Han ordnet pass og billetter. Alt gikk veldig fort.
Mannen ventet på meg da jeg kom frem. Jeg var glad for å se et kjent ansikt. Vi dro til en leilighet, og han sa vi skulle snakkes i morgen. Dagen etter fortalte han at jeg dessverre hadde kommet for sent til å få jobben, en annen jente hadde kommet før meg og fått den. Jeg var veldig skuffet og hadde lyst til å dra hjem igjen. «Ta det med ro», sa han. «Jeg skal finne noe annet til deg». Det gikk litt over en uke. Mannen var snill mot meg, han kom med mat og noen ganger gikk vi i byen og tok en kaffe. En av disse dagene i byen kom vi til en gate hvor det sto flere jenter fra samme land som meg. «Nå har du bodd hos meg i mange dager, du har fått mat, og jeg har betalt alt», sa han. «Jeg ser ingen annen mulighet enn at du må jobbe på denne måten». Jeg kunne ikke nekte. Han hadde mange utgifter på grunn av meg, hvordan skulle jeg ellers betale tilbake det jeg skyldte?
«Mannen hadde full oversikt over hva jeg gjorde og hvor jeg var. Selv om han ikke var der.»
Jeg var på gata et halvt år, hver dag utenom søndag. Ofte var jeg ute til 3-4 om morgenen. Mannen hadde full oversikt over hva jeg gjorde og hvor jeg var. Selv om han ikke var der. Han truet meg med at han ville være voldelig hvis det ble nødvendig. En dag fortalte mannen at han skulle hjem en tur. Han krevde at jeg fortsatte å sende penger hver uke mens han var borte, og det gjorde jeg. Ikke lenge etter at han var dratt, ble jeg kjent med en fra landet mitt som kom forbi mens jeg stod på gata. Han kjente ei annen jente som hadde vært i samme situasjon som meg, og som hadde fått hjelp, sa han. Han ringte henne, og hun hjalp meg.
Mannen som lurte meg hit, fortalte meg før han dro at han ikke er alene. Han vet hvor familien min bor, og jeg tenker på hva som kan skje om jeg drar tilbake. Tanken på det gjør meg redd. Foreldrene mine spurte hvorfor jeg ikke kom hjem i julen, de sier jeg må komme tilbake. Det tørr jeg ikke.
Vi håper at du vil bruke din viktige stemme til å flytte fokus fra Black Friday-tilbud på billige flatskjermer og kjøleskap, over til de jentene og kvinnene som selges som forbruksvarer denne dagen – og alle andre dager hele året.
Last ned filmer og materiale som du kan dele i sosiale medier her
Har du selv vært offer eller kjenner noen som er offer for menneskehandel?
Ta kontakt med Hjelpetelefonen mot menneskehandel: 22 33 11 60
Les mer om menneskehandel
I forbindelse med årets kampanje har FOKUS utarbeidet et bakgrunnsdokument om menneskehandel. Her kan du lese om problematikken, hva som blir gjort i Norge og i verden. Og ikke minst, hva mer må gjøres fremover.