Synes nesten det er pinlig å skrive det. Men det er jo fordi han er kjæresten min, så det føles litt rart å kalle det voldtekt.

Det er ikke sånn at han er slem og voldtar meg hver dag. Langt ifra. Vi har det ofte gøy sammen, og jeg elsker han. Han har mye sinne, men han er ikke slem.

Han hadde en veldig vanskelig oppvekst. Faren hans drakk mye, og moren prøvde så godt hun kunne. Jeg har god kontakt med søsteren hans, men broren hans tok livet sitt for noen år siden. Så det er ikke rart at han bærer på mange vonde minner og følelser.

Han blir ganske sjalu, men jeg har lært meg å leve med det. Vi møttes da vi var russ, så vi har vært sammen lenge. Jeg vet at han elsker meg også. Han har til og med sagt at han har lyst til at vi skal få barn. Men kan jeg det når han er som han er?

Voldtektene skjer stort sett når han er full, eller når vi krangler. En gang var det skikkelig ille. Det var i perioden etter at broren hans tok livet sitt. Han slo meg i hodet med mobilen min, og dyttet meg inn i speilet i gangen så hardt at det knuste. Så tok han meg med i dusjen og voldtok meg. Han er nesten 1.90 høy, så jeg har ikke akkurat mye å stille opp med. Jeg tror ikke at jeg gråt engang. Litt apatisk bare. Men etterpå ble han sykt lei seg, og sa blant annet at han ikke fortjente meg.

Har tenkt på å dele det med noen, men føler meg så dum. Litt offerperson, og det er ikke meg. Og så er jeg redd hva andre kommer til å tenke om han.

Hva gjør man liksom?