Voldtekt som krigsvåpen
«Jeg sluttet å telle antall voldtekter da tallet passerte 1000.»
Jasmina, Bosnia
Jasmina bodde trygt i leiligheten sin sammen med mann og to barn da krigen brøt ut og mannen hennes ble innkalt som soldat. Plutselig ble leiligheten okkupert av soldater. Jasmina og barna ble tatt til fange og Jasmina ble soldatenes sex-slave. Noen ganger kom 14-15 soldater til leiligheten og voldtok henne, én etter én. Andre ganger ble hun sendt til militærleiren sammen med andre kvinner, hvor de ble voldtatt, gang på gang. Barna hennes var tause vitner til det som skjedde.
Jasmina sluttet å telle voldtektene da antallet passerte 1000. Til slutt var hun så ødelagt at soldatene ikke ville ha henne lenger. En snill nabo kom og reddet henne. Han kjøpte henne fra soldatene, under påskudd av å ville ha henne som sex-slave. Men sannheten var at han fulgte henne til nærmeste bakketopp og viste henne og barna veien til nærmeste flyktningeleir. Da ektemannen fant henne etter krigen, var øynene det eneste han kjente henne igjen på.
Bilde: Charlotte Farhan
Fakta om voldtekt under krig
Ifølge internasjonal humanitær lov er seksualisert vold og voldtekt i krig forbudt. Voldtekt er blitt brukt som våpen i krig gjennom tusenvis av år, men med krigene på Balkan og i Rwanda på 90-tallet kom et vendepunkt og seksualisert vold ble i økende grad anerkjent internasjonalt som et krigsvåpen. Med FNs sikkerhetsråds resolusjon 1820 i 2008 ble seksualisert vold likestilt med andre våpen brukt i væpnet konflikt og ble også anerkjent som en krigsforbrytelse og forbrytelse mot menneskeheten.
Under krigen på Balkan på 90-tallet ble minst 50.000 kvinner voldtatt. Fra Balkan rapporterte lokale aktivister om voldtektsleirer, der målet skal ha vært å gjøre kroatiske og muslimske kvinner gravide med serbiske menn. I Kongo har tre av fire kvinner opplevd seksuell vold. I Sør-Sudan har to av tre fordrevne kvinner blitt voldtatt. I Irak er minst 4.000 barn født som resultat av voldtekt, ikke minst på grunn av IS’ bruk av jesidi-kvinner som sexslaver.
Under borgerkrigen i Guatemala ble mayakvinner utsatt for seksualisert vold og slaveri i militærleiren Sepur Zarco nord-øst i Guatemala i perioden fra 1982 til 1988. Militærleiren ble brukt som rekreasjonssted og ble besøkt av tusenvis av soldater. I en historisk dom i 2016 ble to militære tjenestemenn dømt for seksualisert vold og slaveri mot 15 mayakvinner. Dette var en historisk dom da det var første gang noen ble dømt for seksualisert vold og slaveri som en forbrytelse mot menneskeheten av en nasjonal domstol.